Vips - så er det juni
Jeg hadde ikke hjerte til å ta denne prestekragen med marihøna som sto blant uønsket kantgress mot nabogjerdet.
Marihøna ble sittende der lenge - jeg tror minst et par timer. Hvor mye av en marihønes liv er to timer?
Tid er et svært personlig og subjektivt begrep. Slik som søndag da jeg da syklet hjem fra en av Larkollens mange strender etter en forfriskende dukkert. Dukkerten var god og været nydelig, men godt var det å komme inn blant de høye luftige furutrærne. Strekket tar kun et par minutter. På den tiden dukket tittelen til en tekst opp som jeg kanskje gjør noe med en dag - "i de svale skyggene". Jeg tenkte på tittelen til Hemingsways bok "Den gamle mannen og havet", men istedenfor å innse at en har blitt for gammel for å gjøre noen fysiske aktiviteter, gikk tankene til alt jeg er så takknemlig for - alt jeg gir meg anledning til å få oppleve. Skisser til tekststrofer dukket også opp og jeg begynte å tenke på bildesetingen til en slik tekst.
I skrivende stund - utenfor spretter årets fuglekull på plenen og forsøker seg på ulike flyve-teknikker i sin "lekne form" på let etter mat.
Rødkløveren begynner å dukke opp i plenen - den må jeg forsøke å spare når jeg klipper plenen.
Syrinene er i sin avsluttende blomsterfase nå og det er tid for trimming av buskene.
Det samme gjelder Rododendronbuskene og bøkehekken - alt har gått så fort i år i den varme mai - jeg tenker på blomstringen og planteveksten.
På Fjeldheim er drueranken i god vekst, med nye skudd og flere drueklaser. Det blir spennende å se hvor mye druer det blir. Kanskje vi kan lage vin eller druemost i år?
For meg går tiden fort og sakte samtidig- den er så innholdsrik! Jeg har tid til å se og nyte naturen rundt meg, kan tillate meg å sette av tid til fotografering midt i hagearbeidet. Jeg kan "studere" forfattere jeg tidligere knapt hadde hørt om - når jeg selv vil.
Slik går tiden fort og sakte samtidig.