Tanker fra et landskap

Å rusle langs Jærens strender er en meditativ og kontemplativ øvelse. Tenker på de driftige bøndene som gjennom generasjoner har utnyttet hver jordteig - fra fjæresteinene  til knausene på Høgjæren som gjødsels for å skape et godt beite for buskapen. Hva vi har klart å bygge opp i løpet av de 200 år som vi har vært som en grunnlovfestet nasjon. Velferdsstaten ble grunnlagt allerede på 1800-tallet med etablering av gode institusjoner og et stadig utviklende lovverk og hvor mange kunne lese og skrive; noe som sikret en velferdsutvikling for alle. Hvordan vi klarte å etablere en god modell for forvaltning våre inntekter fra oljenæringen for framtidige generasjoner.

Klarer vi å opprettholde denne demokratiske utviklingen?

I det følgende kommer tanker, tekststrofer og bilder fra de opplevelsene jeg har hatt de siste dagene i oljehovedstaden Stavanger. (månedsskifte juli/august.

De kommer i 4 adskilte bolker utover.

Først ut er « barn av regnbuen», en sang opprinnelig skrever av Peter Seeger «My rainbow Race» i 1967 og oversatt til norsk av Lillebjørn Nilsen i1973; den perioden jeg gikk fra ungdom til voksen og ble bevist de utfordringer vi har med klima og tap av natur..

Barn av regnbuen

En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer ?
Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror.
Små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter.
Andre kaster tiden bort med prat.
Noen tror at vi kan leve av
plast og syntetisk mat.
Og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for å sloss
Noen stjeler fra de mange
som kommer etter oss.

Si det til alle barna!
Og si det til hver far og mor:
Ennå har vi en sjanse
til å dele et håp på jord.

Jæren - det nye syden?

I "syden" - det sørlige Europa og mange andre steder på kloden herjer skogbranner og hetebølger som sender folk på flukt.

Klimautfordringene blir stadig tydeligere og flere og flere turister rømmer til Norge for å få en god ferie. Mange av de møtte jeg på disse strendene på Jæren, Solastrand eller klatrende opp fra den lille stranden et sted i Rogaland.

Hva gjør vi med klimautfordringene? Noen etterlyser en ny Churchill som kan vise oss retningen. Selv er mine tanker farget av oppsettingen av Peer Gynt på Gålå og "å være seg selv nok" samt filmen om Oppenheimer som Christopher Nolan har regissert på en glimrende måte, med forskeren som til slutt ønsker å stoppe bruken av atomvåpen mens politikere tenker på seg selv og sin egen karriere og turer fram.

For meg ligger en del av løsningen i at vi må være vår egen Churchill; endre  våre vaner slik at vi setter et mindre CO2-fotavtrykk og bidrar til et lavere tempo i tapet av natur.