Når verden går meg i mot

"Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre når det gis noen leilighet til det, har jeg stetse funnet meg vel ved å ta en friluftsvandring som demper for min smule bekymring og uro."

Det geografiske utspringet for dette sitat fra eventyret Kvernsagn av Peter  Christen Asbjørnsen, er ikke langt unna.  

Slik  har vel mennesket gjort det i uminnelige tider. Trukket seg tilbake, kanskje tent et bål og tenkt igjennom livets både gode og utfordrende sider - både de nære og de forhold som krever en større kløkt og en felles innsats.

Jeg er svært takknemlig for å ha en god og nær familie rundt meg, gode venner og kollegaer, men det er mye som ikke er bra.  De som vokser opp og lever under dårlige forhold - har det vondt av ulike årsaker. Krigene og grusomhetene i Ukraina, Gaza og mange andre steder. Det var ikke lett å synge "deilig er jorden" sammen med Sølvguttene under årets konsert i Oslo Domkirke. Den negative utviklingen i antall demokratier og utviklingen av antidemokratiske krefter. Natur og miljøutfordringene. Grådigheten og egoismen.

Vi har behov for å koble oss fra denne hverdagen av og til. Trekke oss tilbake fra omverden rundt og søke mot  ro og fred i naturen slik våre forfedre har gjort i tusener av år.  For meg er det å gå inn i skumringen noe spesielt. Tenne et bål . kanskje ta en kaffekopp og koble av fra verden rundt - "gode stunder dette"; ja noen ganger nærmest høytidsstemt.