Om "å stikke spaden i jorda"

De to siste dagene er brukt til å flytte på noen større rhododendon busker og to trær hagen. Det er godt også å jobbe konkret med noen prosjekter- jeg satser på å gjøre mye av dette i tiden som kommer. Rododendronbusken vi flyttet på, har sitt opprinnelige opphav fra der jeg bodde fra jeg var 9 år til jeg ble voksen. Derfra ble den av mine foreldre flyttet til hytta på Larkollen, hvor den gjennom mange år ga nye stiklinger. Da vi flyttet til der vi bor nå, tok vi med noen av stiklingene fra Larkollen og satte de bort i en krok i den store hagen vi hadde fått kjøpt Nå utgjør de en viktig innramming av en liten, hyggelig solskinnsplass jeg lagde for et par år siden i den nye hagen. Plassen kalte vi Sigrid Undsets plass etter navnet på den ene av 3 roser vi tenkte å innramme plassen med. Men det ble for skyggefylt for rosene, samtidig som Rododendron- hekken var blitt for stor. Nå er den store Rododendronbusken flyttet til skyggesiden mens Sigrid Undset- og de historiske Austin-rosene er flyttet til den solfylte siden hvor de med rette hører hjemme. Slik sett er denne plassen innrammet med en kombinasjon av en stor kulturpersonlighet, mine foreldre, svigermor, min og vår innsats og ikke minst var plassen Marits idè. Det blir nok Marits plass fra nå av.

Nå ser vi fram til å nyte en fredfull stund i den lune juni-kvelden blant rododendron-blomstene- høre og se humlene sanke nektar og se rosene som etter hvert vil dukke frem.

Det er fascinerende å se hvordan jorda er der vi bor. I denne delen av den gamle hagen vi kjøpte for mange år siden, var det en stor kjøkkenhage og før det visstnok et gartneri. Jorda er porøs og fin. Øverst i denne spissen av hagen er det tydeligvis dumpet småstein fra dyrkingen - ideelt for Rododendronbuskene som også kalles alperose, er en slekt i lyngfamilien og opprinnelig stammer fra høyereliggende, alpine områder i Asia og i dag regnes som verdens største planteslekt.

Fra den første tiden vi har hatt denne hagen fant jeg også sand. Sand som jeg brukte til å få en ideell jordkultur for gulerøtter.( vi fikk da også noen kjempe-gulerøtter som med gresset var like høyt som treåringen som flyttet inn). Sandhaugen ble også brukt til å gjemme sjørøverskatten for 4-åringens gebursdag året etter. Etter noen år med gressplen til lek for store og små, vil vi nå forsøke å ta noe av den gamle kjøkkenhagen tilbake..

Praktisk arbeide er det også alltid på "plassen vår" på Sjernarøy, om det er praktiske utfordringer, som for eksempel å holde nede den kraftfulle bjørkeskogen som forsøker å krype innpå. Godt var det også å få gitt gjødsel til rosen vi plantet i fjor - "Louise Odier", som er den samme rosen som vi har her hjemme og viss navn - Louise, er mellomnavnet til svigermor. En rose som sto- og kanksje står i Sigrid Undset sin hage på Lillehammer.

På Sjernarøy ble det også tid til litt kreativ utfoldelse. Dette vil du finne under "Blunda och se", et utsagn fra den svenske fotografen Christer Strömholm.

Om "å stikke spaden i jorda" er synonymt med å "stikke fingeren i jorda"  som betyr "undersøke og innrette seg etter hvordan forholdene virkelig er"? 

Tja - i hvert fall synes jeg det er godt å stikke fingeren i jorda som nå etter hvert blir varmet opp - lukke øynene og kjenne - og kjenne lukten av - vår.