Jakten på TID-en

Fra jeg var barn så har jeg hatt et hang til å forstå. "Hvorfor?" spurte jeg ofte, først internt i familien og etter hvert blant venner. Ofte kunne de ikke svare heller ville ikke svare og ble irriterte.

I julen ble jeg anbefalt å lese boka TID skrevet av fysikeren Carlo Rovelli. En fascinerende og delvis ny verden åpenbarte seg med faktiske og teoretiske utsagn og utlegninger som

• Tiden går hurtigere på fjellet og langsommere i lavlandet
• Verden består av hendelser og ikke av ting
• Hva er det som finnes der det ikke finnes noen ting?
• "For oss troende fysikere er skillet mellom fortid, nåtid og framtid bare en illusjon"
• Tid og Rom hører sammen. I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon. I moderne fysikk finnes også modeller med flere dimensjoner.

Boka er tung å lese og tas i mindre porsjoner. Jeg fikk behovet for å finne en mer filosofisk (metafysisk) tilnærming og fant fram til boka "Hva er TID" skrevet av filosofen Truls Wyller. Allerede i referansene for videre lesning i 1. kapittel fant jeg en spennende bok, Det er boka:

Det lyse rommet , tanker om fotografiet skrevet av Roland Barthes

Her var jeg tilbake til kjernen til mitt tema - begrepet "TID og fotografering". Gjennom ulike analytiske tilnærminger forsøker han "å forstå" Fotografiets egenart.

Hans strukturerte tilnærminger har gjort meg mer bevist i hvordan jeg kan se på de gamle filmene fra 50- tallet som jeg har fått digitalisert. Jeg kommer tilbake til dette i slutten av dette lange blogginnlegget, for det var også andre hendelser den siste tiden som har trigget ulike spørsmål og som alle peker i retning TID.

a. For 14 dager siden fikk jeg anledning til å fortelle min historie i mitt eget bilde til en ny venn; upåvirket av andre som var tilstede i den "geografiske samtiden".

b. Min eldste sønn har oppfordret meg til å skrive ned mine minner fra oppveksten, slik som hans mormor og oldemor har gjort.

c. Denne uka hadde jeg besøk av to barndomskamerater som jeg ikke har sett siden tenårene, Det ble mye god mimring om gamle dager.

Den første bolken med filmene jeg har fått digitalisert er i hovedsak tatt i forbindelse med ferier, utflukter og familieselskaper i perioden 1954 fram til begynnelsen av 1960 tallet. I et par innslag ser vi fra fars forretningsreiser til Tyskland.

Filmene er tilforlatelige, uskyldige filmatiske skildringer av en lykkelig familie. Alt tatt i den mening å vise filmene på kalde og mørke høst- og vinterkvelder - det var ikke TV den gangen. Jeg kan huske tikkingen fra filmframviseren, det skarpe lyse i starten, så mørket og filmframvisningen; den raske tilbakespolingen. Lukten og smaken av mors nybakte boller.

Roland Barthes spør i sin bok:

"Kommer virkeligheten til syne i fotografiet?"

Jeg kan med inspirasjon fra Barthes fortsette:

Svar på de fleste av disse spørsmål blir nok i den private sfære, men noen observasjoner og refleksjoner vil jeg dele. under Glimt fra 50-tallet.