Kvitmoselandskapet

Utdrag fra en reiseskildering til Solør og Finnskogen 22.-23.10. 24

Denne skogteigen med ranke furutrær og kvitmose1) ligger på svensk side og vender mot sør-sørøst. En lys og fin teig dette. Dette må være en fantastisk plass når sola skinner inn mellom de lette furutrærne og en kan kjenne sola varme. Kanskje spesielt om våren etter en kald, og krevende vinter. 

Mor har på en eller annen møte fortalt meg om denne lyse skogteigen da jeg var barn. Jeg  kan ikke huske det konkret men har det bare i minnet som en god følelse. Mor må selv ha vært tilbake til barndommen når hun fortalte det. Her kunne hun boltre seg sommer som vinter, kanskje som en barnlig flukt fra det hverdagslige slitet de voksne hadde. Eller var det  hit både barn og voksne dro når de kunne ta seg litt fri og nyte vårsola. Eller- kan det være at de dro hit for å plukke kvitmose som de malte opp for å drøye melet i vårknipa? I skrivende stund så lurer jeg faktisk på om det var dette hun fortalte meg.

1) Kvitmose. 

Jeg husker at jeg fikk korreks av læreren på barneskolen, da vi fikk spørsmål om hva dette er:

Jeg var sikker på at dette het "hvitmose"; det hadde min mor fortalt. Det er ikke mose men lav fikk jeg vite-. reinlav.

Slike landskaper finner en mange steder på Finnskogen og i Solør, Åsmund Olavsson Vinje beskriver dette landskapet med kvitmose i sin reiseskildring gjennom bla Solør i  Færdaminne  fra 1860.  

Nå er det høst og stille. Jeg hører kun en varsler fra toppen av et furutre, lyden av en musvåk og suset fra skogen selv om det ikke er særlig vind.

En fin plass dette.