Vem  ritade på mitt fönster i natt

 I våres var jeg i en svært travel kreativ prosess. Jeg hadde begynt å  lese Per Lägerkvist, blant annet "gäst hos virkeligheten om hans trygge oppvekst.  Samtidig hadde jeg sett mange av mine digitaliserte filmer fra  min egen barndom. Det hele akkumulerte seg inn i første del av en fotoworkshop om "språk og bilde". Jeg hadde landet på mitt tema  -min barndom og oppvekst. Således var jeg i mine kreative stunder "i barndommen" og da jeg kom over diktet  "Vem gick förbi min barndoms fönster" tok jeg følgende strofer til meg:

"Vem gick förbi min barndoms fönster

och andades på det,

vem gick förbi i den den djupa barndomsnatten,

som ännu inte har några stjärnor.

Med sitt finger gjorde han ett tecken på rutan,

på den immiga rutan,

med det mjuka av sitt finger,

och gick vidare i sina tanker" ......

...............................................

Gjennom våren og sommeren  ble strofen til 

vem gick förbi min fönster

og med sitt finger gjorde  tecken på rutan,

på den immiga rutan,

med det mjuka av sitt finger,

och gick vidare i sina tanker

For - hvem har ikke opplevd å våkne å ha løst både små og store problemstillinger i løpet av natten. problemstillinger som har surret og gått i flere dager eller utfordringer som akkurat har oppstått og som må løses raskt. Noen ganger er disse opplevelsene så sterke at jeg takker de "høyere makter". 

Her  skilles "mitt følge" med Pär Lagerkvist i dette diktet. Etter en god, kristen barndom brøt Lagerkvist med kristendommen. Samtidig - synes jeg at det ligger en undertone av tvil når en leser noen av hans tekster. Et slikt eksempel finner  vi her.

Diktet i sin helhet finner du under