Hva er det med skumringstimen?

Jeg må ikke nødvendigvis være ut i naturen for å kjenne stemningen av skumringstimen. Da jeg ryddet unna snøen på gårdsplassen etter det kraftige snøværet nå rett før jul, var stemningen denne samme. Nymånen var på vei opp med Jupiter rett ved; raslingen fra bladene i bøkehekken, den fjerne lyden fra trikken som kjører forbi. Marit som tenner lykten utenfor inngangsdøren.

Jeg kjenner på en indre ro og dyp takknemlighet og samtidig et håp for en bedre tid for alle de som ikke har det bra.

Jeg avslutter med disse kloke ord som en kan finne på en plakett i Lillomarka.

«greven som ble veldig, veldig gammel fordi han var en livsnyter «Par exelence».»

Han forlot aldrig huset uten å ta med en håndfull bønner. Han gjorde det ikke for å tygge på bønnene. Nei, han tok dem med for å oppleve de fine øyeblikkene gjennom dagen mere bevisst og for å kunne telle øyeblikkene lettere.

Hver positive lille ting, som han opplevde i løpet av dagen, for eksempel: en liten prat på gaten, latteren til sin kone, et godt måltid, en god sigar, en skyggefull plass i heten midt på dagen eller et glass vin.

For alt som gjorde han glad lot han en bønne vandre fra den høyre til den venstre jakkelommen. Noen ganger ble det både to og tre samtidig.

Om kvelden satt han hjemme og telte bønnene i den venstre lommen. Han feiret disse minuttene. På denne måten kunne ha se, hvor mye fint han hadde opplevd denne dagen og han ble glad.

Selv en kveld, hvor han bare kunne telle en bønne, hadde han en grunn til å glede seg over denne dagen.

(Forfatter ukjent)