Høvdingen

Jon Embretsen(1739-1801) ble født inn i en tid da det var stor optimisme i Europa. Den «industrielle revolusjonen» var i gang og Europa trengte trelast til bygging av hus, havner og annen infrastruktur.

Norge hadde trelast å tilby og med sine isfrie havner og kort vei til markedene slik som England og Nederland, blomstret både skipsfarten og trelasthandelen. Snart var skogene på Sørlandet og langs Oslofjorden fullstendig «uthogd»; det ble mangel på tømmer.

Det har den oppvakte unge mannen Stræte gård fått med seg.

Kolbein Helstad gir en fin skildring av dette i boka «Jon Embretsen Sønsterud og hans samtid».

Vi leser videre på sidene 6 til 9:

Jon giftet seg med Olea 27.februar 1766 og året etter var de etablert på Sønsterud.

Jon var da 28 år gammel.

Det var tidlig klart at han tok sikte på å bli eier av hele Sønsterudgodset.

Under tømmerhandelens voldsomme oppsving i slutten av 1700-tallet kommer Glåmdalen for alvor med. Hugst og salg foregikk i en målestokk som tidligere var absolutt ukjent i dalen.

I denne periode er en rekke av Solørs og Sør-Østerdals gårder ombygget på en måte som tydelig forteller om økonomisk velmakt. Blant disse var Sønsterud i Åsnes som ble bygd i 1795.[i]

Jon ble en bygdehøvding.

Bygdehøvdingene var et eksklusivt sosialt sjikt der kun de største gårdbrukerne og skogeierne i bygda hører hjemme. «Mye jord og skog alene var ikke nok for å bli høvdingtittelen verdig. Den som ikke stod fram som bygdas talsmann med patos og karisma, ble aldri høvding, samme hvor mye han eide.[ii]

Jon omtales som pågående og utholdende, driftig og djerv.[iii] Han var overvåken og fulgte godt med i tiden. Han kunne også være «stridbar». Men han utøvet også klogskap og i de feidene som rettslig dukket opp ble løst på minnelig måte.

Som tømmermerker fikk han svært godt kjennskap til tømmer- og trelastmarkedet. Han var både skogeier og forretningsmann. «Tømmermerkene sto med et ben i skogsbygda, det andre solid plassert inne på kjøperfirmaets kontor», er det skrevet.

Kildene [i] ,[ii], [iii]  kommer jeg tilbake til når "manuset" er klart.