Høstens "bilder"
Jeg skrev en gang - "min beste bilder får jeg ikke vist". Det var en tekst med bilder jeg lagde fra en ettermiddagstur en kald januardag i Maridalen. (Den er gjengitt i mitt julehefte- 24).
Slik også denne høsten. Etter hvert som jeg setter meg inn i de økonomiske og sosiale forholdene i Solør i siste halvdel av 1800-tallet og ser for meg konsekvensene av de, jo flere bilder får jeg. Det var stor rikdom. Gudmund Paulsen1) skildrer stor rikdom og gjestfrihet. Åsmund Olavsson Vinje beskriver i Færdaminne fra 1860 Solungene som Norges franskmenn med gode manerer og storslåtte selskaper. Samtidig var det stor fattigdom. Dette kommer jeg tilbake til lengre nede i denne artikkelen.
De økonomiske forholdene hadde stor betydning for både min oldefar og hans bror og for de valg som min farfar og spesielt hans bror gjorde ift deres politiske engasjement. Disse historiene har nok min far hørt og preget hans veivalg i voksenlivet og med det, preget min barndom.
Det blir for mye å skrive utfyllende om dette, men kan henvise til noen korte utsnitt fra to bøker som ligger tilgjengelige på Nasjonalbibliotekets digitale arkiv. (Arkivet er søkbart og kan være kilde for mang en familie- "krønike".
John Embretsen -min oldefars søskenbarn, bar barfotbanneret da 10.000 bønder samlet seg i Oslo 17.mai 1881 for en politisk markering. Dette var samtidig med avdukingen av Wergelands monumentet hvor Bjørnstjerne Bjørnson holdt en flammende tale.
Forholdene i Solør var svært krevende særlig i siste halvdel av 1800-tallet. Med et svært svingende marked for tømmer ift både internasjonale og nasjonale kriser og konjunkturer. Spekulasjon i uttak og salg av tømmer; et uregulert finansmarked, uregulerte forhold med hensyn betaling for utført arbeid og "handling på krita", samtidig med overgang fra et selvhusholdnings-landbruk til et mer pengeøkonomisk basert landbruk ga mange utfordringer. Dette kunne gå brutalt utover både de som hadde flotte gårder og allmuen. I 1842 ble rentefoten satt fri og pengeutlånerne var så glupske at de fort krevde over 40% rente. Dette medførte mange tvangsauksjoner.
Disse forholdene er beskrevet i boka til Gunde Paulsen personlige beretninger 1830- 1848.
Fra hans bok har jeg følgende utdrag:
....Før jeg kom paa Schøyens Kontor, benyttede jeg enhver nledning til at være tilstede og høre paa Forhandlingerne i Storthinget, som traadte sammen i Februar i det heromhandlede Aar, 1842, især indfandt jeg mig, naar der var Sager under Behandling af særegen Interesse, og iblandt disse var to, som har fæstet sig klart i min Hutkommelse, nemlig 1) Forslagene til Forandringer i Lovene om smaa Gjeldsfordringers Inddrivelse og om tvungne Auktioner, og 2) Henrik Wergelands Forslag om Ophævelse af Grundlovens Forbud mod Jøders Adgang til Riget.
Det var Flaaeriet af Inkassatorerne i Solør, som havde givet Stødet til de to førstnævnte Lovforslag, og jeg mindes godt, at Jonas Anton Hjelm, som Præsident i Lagthinget, og Byfoged Christensen fra Stavanger fældte en streng Dom over diøsse Folk. «Inkassatorene i Solør vare Blodfugere og Utysker, som med det f fordelagligste burde sendes ud af Landet», yttrede Christensen.
Fra boka det røde fylket gjennom 100 år som omhandler Arbeiderpartiets tilblivelse, kan vi lese følgende skildring av fattigdommen som herjet på 1840-1850 tallet:
Fattigdom og grov utnyttelse av folket var utbredt. Det må skytes inn at dette gjaldt i store deler av Europa. I Frankrike startet februar-revolusjonen i 1848 og spredte seg ganske snart over store deler av Europa. I Norge fikk vi Romedalsopprøret i Stange hvor folket reiste som opp mot grov utnyttelse og alle tvangsauksjonene. Fra boka "det røde fylke" har jeg følgende utklipp:
Resten av historien kan dere lese i den digitaliserte boken.
Blant alle krisene var Glåmdalskrisa (Opplandskrisa) den tøffeste med konkursen knyttet til Odals verk. En konkurs som hadde store ringvirkninger i Solør. på 1860-tallet.
Det var nok med disse forholdene som bakteppe at bror til min bestefar - August Embretsen, engasjerte seg sterkt i oppbyggingen i arbeiderbevegelsen i Hedmark. 16. februar 1896 ble Åsnes Arbeiderlag stiftet. August og min farfar Ole bodde da sammen på småbruket Sararud hvor min far vokste opp. Ole ble den som stelte gården hjemme, mens August reiste rundt i bygdene for å bygge opp nye lokallag. Dessverre døde August altfor tidlig, men Ole var nok en god kilde for far. Ole var blant annet med på å kjøpe "Solungen" en lokalavis som ble brukt som talerør for den gryende arbeiderbevegelsen i Solør og Hedmark.
Hadde jeg hatt tid, kunnskap og nødvendige midler kunne jeg tenkt meg å lage en film om denne tida.
Kilder:
- Det røde fylke gjennom 100 år Evald O. Solbakken
- Gunde Paulsen personlige beretninger 1830- 1848
Under følger et utdrag fra diktet "Neket", av Henrik Wergeland, et barnedikt fra 1840 som beskriver forholdene i Solør.
Diktet begynner slik
Hvor grønn er skogen i Solør! Der,
der synger ikke småfuglene mer.
Ti bondens sukk har dem rent forstemt;
og fogdens dombjeller har dem skremt.
Det er mange vers, er her et et par til
De traff den husmann i bitter gråt:
«Nå vet jeg ikke min arme råd.
Til nyttår kommer den fogd så slem.
Han plyndrer fra meg mitt lille hjem.
Et barnedikt fra 1840 som var en del av kampen mot sosial urettferd og utbytting.
