Høst i Rondane
oppdatert 22.09. 23 med revidert tekst og bilder
Som geograf så fascinerer de kvartærgeologiske1) formasjonene i Dørålen meg spesielt. Som ung student dro vi hit på ekskursjon for å se mange tydelige eksempler på hvordan isen gjennom de siste 100 000 år ved minst 20 sykliske istider(istid etterfulgt av varmere perioder) har formet og slipt, knadd og omformet landskapet av både fjell og løsmasser.
Bergarten i Rondane er sparagmitt som består av omdannede(fjellkjedefolding) sedimentere bergarter, dannet av sand. leire, organisk materiale eller kjemiske utfellinger eller en kombinasjon av disse. Gjennom at nye lag "legger seg opp på" de gamle blir sedimentlagene herdet ved trykkøkning og temperaturer opp til rundt 200 grader og blir til ulike varianter av sedimentære bergarter.
Løsmasselandskapet vi ser i Dørålen er i hovedsak dannet av is og vann etter den siste store istid for 23-21.000 år siden. Innsjøbunner og strandsoner er dannet, elver og spylerenner har skåret seg ned i landskapet. Dødisgroper er dannet der isbrerester har ligget nedgravd og senere smeltet mot slutten av siste istid; noen tørre i bunnen andre steder fylt med vann i form av mindre tjern.
Bestanddelene i sparagmitten er i hovedsak kvarts som består av grove, harde sandkorn og gir et skrint jordsmonn. Kvartsens fargevalører varierer - lys og mørk grå, rød, gul, blå og med det grønne valører. Sammen med fargene til den nøysomme vegetasjonen finner vi i Dørålen et særskilt fargespill.
1) Studiet av kvartærtidens avsetninger og prosesser kalles kvartærgeologi. Kvartærtiden strekker seg fra 2,58 millioner år tilbake og frem til i dag. Mye av de løsmassene som finnes på jorden, ble dannet i kvartær. I Norge er leire, sand, grus og morene fra denne perioden og landskapet vi ser rundt oss, i stor grad formet i kvartærtiden.