Helt naken

Fra en enkel ide om å presentere noen bilder, så har "Helt naken" blitt en historie med flere dimensjoner i løpet av de siste dagene. 

Under fanen "Helt naken" - eller skal jeg si det «helt naive»; er tanken å vise fram bilder jeg synes det er «noe ved» uten helt å forstå hva det er. Noen ganger kommer jeg over motiver som fanger min interesse også etter den digitale framkallingen uten at jeg forstår hvorfor. Noen ganger er dette med en naiv fargesetting som jeg har litt problemer med å akseptere. Andre ganger er helt banale s/h motiver.

Jeg har tidligere skrevet om ankring - kjenne på stemningen jeg er i når jeg tar et bilde og som jeg ofte tar fram igjen når jeg jobber med den digitale framkallingen. Noe ganger skjer det også at jeg leter fram nye uttrykksformer og treffer nye "stemningsleier" under framkallingen.

Sist uke var jeg i Stavanger og hjalp til med å rydde ut av svigermors hus; hun har nå flyttet på aldershjem. Den siste dagen vi var der, satte jeg meg ned ved pianoet og prøvde tangentene. Det er over 40 år siden jeg har sittet ned ved et piano. Det var en liten magisk opplevelse. Det var som jeg var tilbake i ungdommen.

Den klassiske pianoundervisningen hadde jeg sluttet med i begynnelsen av tenårene, men jeg likte å kose meg med enkle stykker av ulike komponister som Grieg, Bach, Jan Johansson, Duke Ellington samt fra Norsk salmebok og andre, ved inngangen til det voksne livet. Det mest spennende var å utforske mine egne "komposisjoner" som impulsivt og improvisasjonistisk utspant seg der og da - fritt utøvet når jeg var alene.

Klangene som traff meg fra svigersmors piano var de samme som i mange av mine fotografier. Følelser og stemninger som savn, lengsel, harmoni og forsoning var fellesnevnerne da som nå. Følelser og stemninger som ligger i de fleste av oss når vi kjenner etter.

Den gang og også nå var det noen som lyttet til min pianospilling uten at jeg tenkte over det og kommentarene om spillingen/klangene var da som nå hyggelige og Inspirerende!

Både dur, moll og disharmonier. Slik er vel livet også?

Jeg tenkte etterpå at det var en «hymne» som noe i meg fikk meg til å spille til dette huset som vi nå forlater og hvor det har vært mange hyggelige møter, samlinger og selskaper i familien.

Eller var det en stille sang fra instrumentet - «ta meg med»?