"Gutta" på Sønsterud
Historien om Sønsterud, ligger som et bakteppe i mitt prosjekt. Dette vil jeg bla komme tilbake til i historien "Being twice". Historien om Sønsterud skulle egentlig ha en liten plass i denne fortellingen; det er oldefar som skal være i fokus i min fortelling,
- Hvorfor "gikk det som gikk" med Arne - min oldefar; fars farfar?
- Hvordan hadde de det som barn - søskenflokken på 5 som vokste på Sønsterud i for eksempel i 1835?
Ole(f. 1822), Arne(f.1824); Karene Emile(f.1826); Adolf(f.1828); Bernt Gunnerius(f.1830).
- Hvordan var det å vokse opp som en "nr 2" på Sønsterud?
- Hvordan var det å "leve i paralell" med Ole - 2 år eldre, som overtok Sønsterud?
Svarene på disse spørsmålene vil bli forsøkt belyst i "historien om min oldefar Arne Embretsen".
men det er som historien om Sønsterud "tar mer og mer plass".
"Gutta"-begrepet
Når en "skummer" gjennom litteraturen om Sønsterud og dens historie, er det lett å tenke at her var det mye fest og moro. »Gutta»-begrepet er for meg et ord som beskriver unge så vel som voksne menn med en livsbejaende, utadvent og en løssluppen livsførsel.
Hvor jeg har dette "bildet" fra vet jeg ikke helt; er det tilfelle med odelsguttene på Sønsterud? 1)
Et forhold jeg har tenkt på er hvordan «odelsguttene» fikk sin inntreden i ansvaret for å drifte Sønsterud. Til dette har jeg satt opp tabellen under som viser odelsguttens alder når guttens far død.
Det ser ut til at det kun var grunnlegger Jon(f.1739) som fikk grunnleggende opplæring og med det førstehånds kunnskap om tømmerhandel. Videre er det å anta at hans sønn Ole(1770) fikk anledning til tilegne seg mye av det hans far satt med av kunnskap. Deretter ble det et brudd i kompetanseoverføringen. Jon(f.1803) var kun 8 år da faren døde.
En kilde sier at de skogeiendommer som klarte å gjennomleve det turbulente 1800-tallet var helt avhenging av en "tømmermerker i sin midte". Dessuten var odelsguttene svært unge da de overtok driften av Sønsterud.
1) Når en leser i historieorientert litteratur så vises det til at de "formuende" hadde selskaper som både var storslåtte og utsvevende både i by og på bygd på 1800-tallet. (Slik er det kanskje idag også?)
Tabellene under viser et utvalg nasjonale og regional-økonomiske -politiske, -kulturelle og -"sosiologiske» forhold knyttet tømmerhandel og trelasthandel i Solør/Glommaregionen på 1800-tallet. De "historiske hendelsene " er knyttet opp mot da odelsguttene driftet Sønsterud.
Det var flere bratte både opp- og nedturer.
Krisen ved nyttårstider 1865 som står nevnt i tabellen over, omtales som "Opplandskrisen" eller "Glåmdalskrisa" og rammet svært mange bønder mfl. i Glåmdalen og i Solør, hardt.
Slik jeg leser historien kan det være at det var en stor investeringsiver hos Sønsterud-gutta, men bak der var det mange "gribber" og pådrivere. Dette vil bli omtalt i et eget dokument i slektshistorien.
Det er verd å merke seg at både under Ole (odelsgutt nr3) og Jon (odelsgutt nr 4) var Sønsterud et bygdesentrum.
"Det var plass til fester og møter og på det romslige tunet ble det ofte holdt folkemøter i kamptida fra 1880 og utetter". Jeg kommer tilbake til dette i "politisk engasjement i slekta".
