Eventyrskogen
29.04.
Når de kalde vårvindene står inn mot Larkollen, så er godt å ty til Larkollens bakland; skjønt det er ikke langt - en liten times gange eller en kort sykkeltur fra Fjeldheim.
Her finner vi Botnertjernet og blåveiskogen.
Det hele begynte tilforlatelig med hvitveis langs stien, småfuglenes vårlige kall og søken etter småkryp på løvtrærne som nå begynner å få sitt grønne skjær. Kvinanda med sine dykk, gjessene som har samlet seg litt lengre nord i tjernet og varsler til stadighet med hese rop. På den lille øya ligger svanemor allerede og ruger. Høyt opp er svalene i gang med sine lekne pirutetter.
Plutselig hører jeg et plask rett ved siden av meg der hvor stien er tett på tjernet.
Det var nok en padde som koste seg i formiddagssolen tenkte jeg - eller...?
Fantasien var vekket- minner fra gamle eventyr fra inn- og utland jeg hørte som barn.
Jeg går videre - fuglesangen fra alskens fugler tiltar her i den sørvendte lia med varmekjære løvtrær under berghamrene på Vardåsen.
Så er jeg ved blåveiskogen. Det er ikke så mange blåveis - bare noen enkelte bleke blåveis ser jeg mot det bleke løvet ... det handler om
"lägg märke till det osynliga".
Det bugner med blåveis med noen hvitveis og gule blomster innimellom og det åpner det seg et eventyr.
En ting er blåveisens mange konstellasjoner, i ulike blå valører viftende i vinden
- lukten av råttent løv som nå skal bli til ny jord er et annet fenomen
-raslingen i løvverket - er det vettene som har våknet til liv?
Det er nok bare trosten som ser etter mark under løvet; for av og til skvetter jeg til når trosten flyr opp rett ved meg med sin karakteririske skvatrende fluktlyd.
Jeg går lengre innover. Her er det mer blandingsskog med innslag av gran og furu. De har fått stått i fred og lager sitt eget trolske landskap.
Det er mange ulike lyder her i skogen. Duenes kurring , en hakkespett som trommer på en furulegg - musevåkens klagende sang. I bakgrunnen som en monoton symfoni er det jevne suset fra trærne som bøyer av for vinden fra havet.
Rett som det er hører jeg lyder av noen som åpner et gammelt vindu eller en gammel dør - er det noen som titter ut for å se hvem som kommer?
Fra der hvor berghamrene er på sitt høyeste og bratteste hører jeg plutselig en stor dør bli åpnet med dyp-tonet, lang lyd- som om det var selve "Gubben" som har våknet og vil se hvem som kommer.
Jeg hadde tenkt meg til bøkeskogen, men det var blitt ettermiddag så jeg snudde, "fikk med meg "
et par blåveis-bilder og kunne nyte ettermiddagssolen og varmen
- om et par dager kommer endelig vårvarmen.
