Et år i Provence

Etter en idè fra mine minner om boka til Peter Mayle av samme navn. 

En bok jeg leste for mange år siden i et annet liv.

12.mars

Det er skarp sol, kaldt og lite tegn til vår. Likevel er det fristende å vende om på komposten - der ligger nok stålormen fortsatt i dvale. Det er fristende å rake bort løvet, men det skal få lov til å bli næring til vårens spirer. 

Lat den første spira stå.

Jeg sitter inne  og  venter på at kveldslyset skal komme til et annet prosjekt.

Da oppdager jeg plutselig gulløyet som har dukket fram fra sitt skjulested for å varme seg i solen. 

Det er tidlig i sesongen. Vinduene er ikke pusset, men vi har en lang sesong foran oss. Dette prosjektet er tenkt å gå et år.

Jeg er på Larkollen - "mitt Provence".

Det er kveld og jeg går ut for å fotografere til mitt prosjekt.  Det er er fint kveldslys og trosten synger vakkert i omegn. 

Her har jeg mitt "lyse rom"(ref min blogg 08.03. om Roland Barthes) I dette huset bodde først en fiskerfamilie. Vi har vært her siden -57. I sør-øst har vi den lille fjellryggen  - den skarpe fjellryggen som er forankret i Østfolds grunnfjell og skurt fram av isen gjennom tusener av år. På den andre siden av fjellryggen kan jeg minnes "garnbakken" der fiskerne tørket garnene sine og hvordan vi listet oss forsiktig over garnene, når vi skulle ta snarveien til sjøen.