Det Thomas Mann sa

"Jeg kommer ut fra foto-WS-lokalene - "helt full og samtidig tom". Det er som menneskene  på gaten ikke eksisterer. Hva er klokka, hvilken dag er det? Tiden er som visket ut." 

Slik startet jeg  presentasjonen av mitt fotoprosjekt på en fotoworkskhop for et år siden. WS'en var 2 ganger en helg og mitt eget sitat over er fra dag 2  første samling.

Arbeidstittelen på prosjektet ble

"hvor ble minnene av" 

og skulle handle om min oppvekst.

Presentasjonen ble en dokumentasjon av prosessen jeg var igjennom -  et slags kaos av bilder og tanker og var et resultat av en 14. dagers intens og delvis "opprivende" periode - en spennende "psykologisk reise" med drømmer, fotografiske idèer og utkast. 

Presentasjonen ble såpass spesiell at jeg har valgt å pakke den inn i "den lukkede bok".

Jeg forsto ikke helt hva som skjedde da, men jeg synes ordene til Håkon Bleken og spesielt hans referanse til Thomas Mann belyser det hele.

I TV-programmet "Mitt liv" uttaler nylig avdøde Håkon Bleken at

"Barndommen er kilden til skapende virksomhet"

Han refererer videre til Thomas Mann som skal ha uttalt

"det er viktig å gjenopplive de kreftene som var til stede i barndommen BEVISST for en kunster."

Gjennom de fjorten dagene hadde jeg søkt til de steder jeg var som barn, tatt noen bilder, sett på noen gamle fotografier og ikke minst spilt gjennom 8mm filmene jeg hadde fått digitalisert fra min barndom og klippet ut noen bilder jeg synes "det var noe ved". Jeg gjenomopplivet da antagelig de kreftene som var til stede i barndommen.

Dette preger mitt prosjekt  "for å kjenne deg selv så må du kjenne din historie".

Nå har det nesten gått et år og jeg har funnet en skisse til disposisjon og mange av "linjene" i teksten i prosjektet. Det er fortsatt  et stykke vei  å gå for å kunne skildre min egen oppvekst og  "billedsette" dette.  Dette semesteret blir det satt fokus på  fotoprosjektet

"Being twice"

og   kanskje

"fant jeg min far"

ved siden av tekstene til "slektshistorien".