Det lyse rommet
Boka til Rolando Barthes "det lyse rommet - tanker om fotografiet", er ingen lærebok.
Det er en bok for refleksjon omkring fotografiet med hjelp av Barthes strukturelle tilnærming. Hva uttrykker fotografiet, hva ønsker fotografen å vise, hva ser vi i fotografiet, er noen av mange spørsmål som reiser seg.
Mange av hans tanker tar utgangspunkt i et bilde av Moren - tatt i en vinterhage da hun var 5 år gammel.
I en bokomtale står det: Kulturteoretikeren Roland Barthes tar utgangspunkt i et svart/hvitt portrett av sin mor, og reflekterer på en gripende måte rundt livet, døden og det transparente fotografiet. Fotografiet kan minne oss om "det som var", et nærvær som har gått tapt.
Det er tydelig at Barthes elsket sin mor. Samtidig bringer han inn døden i analysen av fotografiet. Jeg følger ikke Barthes resonnementer her. Det kan ha med det å gjøre at han var enebarn, faren var død og han hadde ingen andre nære. Han var den siste i sin slekt.
I etterordet til boka kommer det fram at boka er dedikert Jean Paul Sartre - en av to for meg sentrale filosofer. Ref blogg innlegget 30. januar En grå dag. Slik sett er ringen sluttet.
"Det lyse rommet"
Mitt "Det lyse rommet" vekker minner om min mor - om ikke gjennom et fotografi. Det var hun som var pådriveren for å finne et sommersted for sin familie.
Jeg reflekterer over at her har jeg vært i 67 år. Min kone, mine barn og nå barnebarn har alle en tilknytning her - en Stedfølelse. Av og til har jeg en opplevelse av at de har en større Stedfølelse til Larkollen enn meg selv. Dette forundrer meg og jeg vil utforske dette året.
Filosofen Arne Næss håndterer dette og andre sentrale temaer i sin bok "Livsfilosofi , et personlig bidrag om følelser og fornuft" . Han er den andre, sentrale filosofen i mitt liv - fra det grønne 70-tallet hvor mange av oss engasjerte oss gjennom både valg av studie, arbeid og deltagelse i aksjoner for å bidra til å løse de miljø- og naturutfordringer vi da så. (Blant annet jobbet jeg i en gruppe i SSB som utviklet et nasjonalregnskap for naturressurser. Tenk om dette arbeidet hadde ligge til grunn for politiske styring og beslutninger omkring natur- miljø forvaltningen allerde fra da av. Slik ble det ikke.
I boka reflekteres det over sentrale temaer i våres liv. Her finner vi utsagn som
"Å finne følelsen eller tonen i våre liv"
"Entusiasme for naturens skaperkraft"
"Det er bare mennesket som krever mer enn livet kan oppfylle"
I kapittel 8 Livskunst - å drive med små ting på en stor måte finner vi følgende tekst om Livskunst:
Livskunst er å kunne arbeide med små ting på en stor måte. Finnes det en nøkkel i livet som åpner for indre ro og lykke? Dette spørsmålet synes å være vesentlig i Pär Lagerkvist forfatterskap. Hans bøker "Det evig leendet" og "Gâst hos verkligheten" har betydd mye for meg(Arne Næss).
Næss henviser til Pär Lagerkvist som forteller
.... om sitt opphold i Sør-Europa, i en landsby av den gamle typen. Den ligger på toppen av en liten, bratt ås. Der ser han en dag en gammel kvinne som sitter og fletter en kurv med en verdighet som innbyr til respekt. Hun er opptatt av sitt arbeid som om det var det eneste i livet. Lagerkvist sier:" Her bor mennesker. Et rolig og lykkelig folk som forstår å utføre livets gjerninger. Å sysle med små ting på en stor måte.
I Norden får jeg bare sjelden slike inntrykk. Her har vi snarere følelsen av at gamle kvinner og menn ofte steller med noe av liten betydning, rett og slett for å ha noe å pusle med og få tiden til å gå. Tidsfordriv - for et fryktlig ord. Lagerkvist skriver at han tenker at "disse menneskene(i Norden) har ikke nok respekt for seg selv og respekt for hver gjerning.
I boka skrives det også om Håp.
"Som vi har sett tillater Spinoza seg å klassifisere det å være håpefull som en passiv følelse. Man skal ikke gå rundt og bare håpe på at ting skal "ordne seg", men gjøre noe med det. Vi legger ikke saken i Guds hender, for vi er Guds hender. Enten kan vi gjøre noe for at håpet blir realisert, eller vi gjør andre ting. Å søke meningen med "det hele" kan være en aktiv søken, og da er den fylt med glede.
Livskunst dreier seg om å se det hele i det enkle og være takknemlig for livet i det små og i det store. Men hva er takknemlighet?
.... noen sitater hentet fra en fra en liten bok , Ord om takknemlighet, som kom i 1980 kan illustrere dette:
"Den som venter takknemlighet, fortjener den ikke (Peter Hein).
"Glem de tjenester du har ytet, husk den takk du har fått" (kinesisk ordtak)
Selv kan jeg føye til ordene fra Arne Øverlands Hustavle:
Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede;
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede
"Det lys rommet" omfatter alt dette og er plattform for mitt prosjekt.
Referanser
- Rolando Barthes "det lyse rommet - tanker om fotografiet"
- Arne Næss med Per Ingvar Haukeland; Livsfilosofi , et personlig bidrag om følelser og fornuft.